Til Malin på sykehuset!

Hei alle sammen!

Mitt navn er Sirpa, er ei venninne av Malin... Jeg skriver her idag ettersom min kjære lille prinsesse Malin ble innlagt på sykehuset igår.. Det går BRA med henne.. Cellegift slår hardt på kroppen på en stakkar.. Gang på gang har beskjeden på Radiumen vært: "Om feberen stiger over 38 grader, 2 ganger innenfor 2 timer, så MÅ du komme deg på sykehus.." Vel-vel... Derfor er hun inne... Kroppen har fått en liten infeksjon, og immunforsvaret er for dårlig til at hun kan være hjemme. Malin ligger på isolat, mens Tommy går rundt og er "kirurg", med munnbind, hansker og det hele... ;o)
Idag tidlig hadde hun ingen feber, men de vet ikke hvor lenge dem må beholde henne.. Men for å si det sånn, hun har det trygt og godt på et sykehus så der må dem gjerne bure henne inne.. Haha... <3 Neida.. Fra spøk til alvor.... Må få påstå at hun garantert har godt av å ligge helt isolert til hun er helt frisk.. Håper så inderlig at hun blir det fort... Jeg var jo så teit å dro til syden dagen etter første cellegift-kuren hennes.. Snakk om å være snill... <3 Men det betyr jo altså at jeg ikke har sett henne på en god stund nå da! Sender derfor mine varmeste tanker til snuppa...

SÅ nå har dere alle kjære rundt Malin fått litt info.. Og om hun ikke svarer på meldinger/er litt kort i svarene sine så er det ene og alene at hun er syk... ;o) Meeen likevel så vil vi vel alle vite at man blir tenkt på, eller hva?

OG SÅ over til noe helt annet enn sykdom...

Malin: du er ei herlig jente, snill som et lam og det er derfor jeg er så glad i deg... Jeg og Malin har møttes ved at våre kjære spilte i samme band for en tid tilbake siden.. Siden da har vi gått av og på, men aldri sklidd fra hverandre.. Vi har vært sånne som kunne gå lang tid uten å møtes, for så å oppføre oss som vi hadde kjent hverandre alltid! Det er akkurat det jeg digger med Malin.. Vi har alltid noe å snakke om...Det er samtaler om ALT... Savner våre spinningsøkter som det bare ble mindre av når jeg ble gravid... for da ble jeg lat! hehe... Men uansett... Det er ikke mange som jeg VET ville stilt opp for meg om det så var midt på natta. Det er iallefall få... Men jeg vet at Malin står der så fort jeg trenger det, og det samme gjelder for henne.. I'll be there and you know it...! :)

Malin, nå er det jaggu på tide at du blir frisk! Fader, kan ikke gå rundt å være syk dagen lang vettu! Det er ikke no gøy.. Selv om jeg så pent uttrykte hvor gøy det var da jeg var med deg på radiumen å prøvde parykker til deg... Nå må ikke folk tro jeg syns det her er noe gøy.. Men jeg vil så gjerne gjøre alt litt lettere for Malin.. Så da kan man like gjerne sørge for at hun har det gøy i nåët, i stedet for å bare se alvoret i øynene... For jeg vet jo litt om hvilke tanker hun går med - selv om jeg (kan jeg si heldigvis!?) slapp billig unna med strålebehandling.. Og jeg aner jo heller ikke noe om hvor vondt hun går å har det nå da cellegiften har bitt tak i henne.. MEN jeg gikk selv en lang periode å ante ikke hva jeg skulle gjennomgå... Man ser jo alltid for seg det værste.. Og når jeg da fortsetter setningen så tenkte man på det "værste" som at man kanskje skulle miste håret.. Det er derfor veldig vondt å se at Malin da faktisk skulle måtte gå igjennom akkurat dette.. En ting er at hun faktisk skal miste håret, men det er jo faktisk ikke det værste med sykdommen.. Når man innser hvor mye kvalme og andre ting som følger med, kanskje håravfall ikke er så ille likevel? Men vet dere hva... Ja, hun kommer til å synes det er tøft å miste det, og det er LOV.. Hun kommer til å ha det grusomt, og det er LOV... Men på en annen side.. Hun kommer også til å ta det sporty..Ikke hver dag, men tro meg, jenta kan mote, så denne jenta skal putte på seg hodeplagg å se smashing ut! Hun skal til og med kunne gå uten hår.. Og vet dere hva? Hun kommer til å se smashing ut... Så sånn er det..! Men ja, hun skal få lov til å gråte og klage for at hun har mistet håret til tross for at det faktisk ikke er det aller værste med hele cellegiften.. For det er jo ecllegiften som forårsaker dette, ikke sykdommen.. Man er jo ikke syk av en klump som har sneket seg inn i puppen.. Det er behandlingen som er slem her... Men såå snill som behandlingen skal vise seg å være sånn helt til slutt :) For da skal Malin bli frisk! :)

Klarte ikke å stoppe å skrive når jeg først kom igang her, men nå skal jeg gire ned fingrene mine.. :)

Fortsett å lese bloggen til jenta som gjør brystkreft til skamme ;)

Ha en fin kveld alle sammen, og prøv å ikke bekymre dere for mye.. Hun har det bra tross alt... :)

Klem.. Kanskje vi "ses" igjen snart? :)